SPOR.
Jeg vil så gjerne sette litt spor,
bitte små spor på vår kjære jord.
Spor som både kan ses og kan minnes,
spor som er der når jeg ikke finnes.
Jeg lager et bilde og skriver i blant,
drømmer og tanker om år som forsvant.
Hva fremtiden bringer det vet ikke jeg,
men diktet jeg skriver vil huskes av deg.
De spor som jeg setter er mange og vare,
jeg prøver spre glede så godt jeg kan klare.
Og håper at venner for alltid kan si:
Hun hadde jo tross alt så mye å gi.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar