DET ER GODT Å VÆRE TIL
En bekk så stille
renner nedover lia,
sildrer så rolig og mykt
over leiret bunn.
Jeg speiler meg i vannet
og ser små rumpetroll,
som strever for livets rett.
Sivet vokser
langs bekkens ujevne kant,
og vaier svakt
i varm sommervind.
Bekkens langstrakte armer
bukter seg lett og svingende,
nedover den vakre lia.
Fuglene kvitrer stille
og en trostemor flyr
fra redet i bjørka
for å finne mat.
Et ekorn løper nesten lydløst
oppover en trestamme,
på jakt etter nøtter og frø.
Naturen våkner
sakte opp igjen,
en stille og fin sommermorgen.
Jeg kjenner solens varme
trenge inn i kropp og sjel.
Jeg kjenner -
det er godt å være til.
2 kommentarer:
Å nå fikk jeg vårfølelse. For et nydelig dikt. Hvor har du funnet det? Hvem har skrevet det?
hilsen jente 35
Hei jente 35.
Takk. Diktet er skrevet av meg, og står i boken: "Sanger til festlige anledninger". Jeg tror det er tomt på forlaget, men den finnes på biblioteket.
Hilsen Marianne.
Legg inn en kommentar